Velkommen til Everything happens for a reason - Håper du finner noe nyttig eller noe du liker her.
Leser bloggen nå
besøk i dag
Lesere totalt

Dagens sitat

Followers

Stats

Blogglisten
Bloggurat
Del på Facebook
Follow Everything happens for a reason Follow Everything happens for a reason

Julens symboler- Finn ut hva julepynten forteller

lørdag 13. november 2010

Julen er tiden for å føre tradisjonene videre, både når det gjelder maten og andre gjøremål som å pynte hjemme. Har du juletre pynter du det vel med kuler, glitter, kremmerhus og hjerter med stjernen i toppen. Ellers i huset pyntes det med pepperkakehjerter, engler og lys.


Hvorfor er utformingen på julepynten slik de er, og hvilke historier skjuler seg bak dette?
Julepynten har en grunnleggende utforming med en bakenforliggende symbolsk betydning, som ofte stammer fra kristendommen, mens noen ganger fra norrøn åsatro.

Juletreet
Skikken med å pynte juletreet startet i Tyskland rudnt 1500-tallet, men kom ikke inn i norske hjem før ca 1820-årene. Det aller første juletreet her i landet stå i Christiania (Oslo) i 1822. Rike familier, storbønder og prester var de første som tok opp denne tradisjonen. Treet ble dekorert med epler, flate kaker og papirblomster og ble det naturlige midtpunktet på julaften. I starten av juletreets tradisjon var det ofte en engel som prydet toppen av treet. I dag er det julestjernen, mens noen foretrekker spir.


Juletreet: Selve juletreet symboliserer livets tre i Edens hage og Jesus som det eviggrønne tre.

Juletrefoten: Juletrefoten som treet holdes oppe av, er tradisjonelt formet som et kors for å minne oss om korset.

Stjernen: Stjernen i toppen symboliserer betlehemsstjernen som førte de tre vise menn til Jesus.

Glitteret: Glitteret skal være strålene fra stjernen.

Norske flagg: Pynting med de norske flaggene kom til som juletrepynt i forbindelse med unionsoppløsningen fra Sverigie i 1905.

Lys: Lysene som tennes i de tusen hjem og på juletreet symboliserer Jesus som verdens lys, samtidig som de lyser opp i mørketiden.

Engler: Engler er Guds budbringere. De var de første som fortalte at en frelser var født.


Kulene: Kulene er symbolet på vår jordklode og Guds kjærlighet til jorden.

Epler: Eplene skal minne oss om syndfallet, (selv om bibelen ikke forteller oss hvilken frukt det var).

Fugler: Fuglene symboliserer Den Hellige Ånd.

Hjerter: Hjertene er selvølgelig symbol for kjærlighet. For mange blir det nesten ikke jul uten flettede røde og hvite hjerter.

Lenker: Står for samhold, solidaritet og brorskap mellom oss mennesker.

Klokker: Klokkene symboliserer kirkeklokkene.


Kurver og gaver: Kurvene fylles med godsaker og smågaver. Både dette og julegavene skal minne oss om Guds gode gaver til menneskene, og den største gaven; frelsen i Jesus Kristus. Kremmerhuset hører for eksempel til de eldre former for pynt, og er egentlig en luksusutgave av kjøpmannens kremmerhus, som inneholdt søtsaker.



Kristtorn: Kristtorn symbloliserer tornekronen Jesus bar under korsfestelsen.

Julenek: Juleneket er opprinnelig et frukbarhetsoffer til Odin. Neket skulle derfor være det siste man laget om høsten, og av beste sort korn. I middelalderen forsøkte prestne å forby oppsetting av julenek, det ble sett på som en hedensk tradisjon. I dag symboliserer juleneket at alle, også småfuglene, skal ha godt med mat i julen.



Men hva med julenissen da tenker du sikkert.
Julens hovedperson er Jesus, men i de siste årene har han fått sterk konkurranse av julenissen.

Den norske julenissen er en blanding av fjøsnissen og Sankt Nikolaus. Fjøsnissens "stamfar" er haugkallen, mannen som hadde ryddet gården, mannen i gravhaugen. Han passet på folk og fe, og sørget for trivsel og grøde. Fjøsnissen bodde for sin del i fjøset eller i stallen, og han var en viktig person som det måtte stelles godt med. På julekvelden måtte man sette ut grøt på låven til nissen. Dersom han ikke fikk grøt, ville han hevne seg på gårdsfolkene. Skikken med å sette ut julegrøt er en rest av den norrøne offertradisjonen.

Sankt Nikolaus var biskop i Tyrkia på 300-tallet. Folk i nød fikk hjelp av ham, dermed ble han opphøyd til skytsengel for barn og ungdom. I mange land er det Sankt Nikolaus som kommer med gavene og ikke julenissen.

Det var først på 1800 tallet at den norske nissen ble kledd i vadmel og rød topplue, og han begynte ikke å dele ut presanger før etter 1900 tallet. Vår moderne julenisse ble utbredt internasjonalt da Coca Colas reklametegner blandet fjøsnissen og helgenbispen, Nissen fikk da snøhvitt skjegg, rød drakt og reinsdyr.

En siste ting om lys:
I gamle dager ble det ofte støpt lys i hjemmet, da var det en uskreven regle at de største lysene skulle settes på spisebordet og brenne hele julekvelden, natten igjennom til juledagen. Om lyset sluttet å brenne, var dette et tegn på død eller ulykke i det kommende år.


Follow Everything happens for a reason