Velkommen til Everything happens for a reason - Håper du finner noe nyttig eller noe du liker her.
Leser bloggen nå
besøk i dag
Lesere totalt

Dagens sitat

Followers

Stats

Blogglisten
Bloggurat
Del på Facebook
Follow Everything happens for a reason Follow Everything happens for a reason

Å være lykkelig er ditt eget ansvar.

torsdag 30. september 2010


Å være lykkelig er mitt eget ansvar eller er det det, jeg tenker at det er vel også et spørsmål om hvilken lykke jeg søker.

Det er utallige faktorer som spiller inn om en er lykkelig eller ikke, jeg vil i dette innlegget fortelle litt om å gå fra singellivet og finne kjærligheten.
Da jeg fant kjærligheten for ca 4-5 år siden levde jeg som om jeg ikke var fullstendig og hel. Jeg var så  lenge på leting og ble nesten desperat og nesten hele hverdagen min dreide seg om bare dette emnet, jeg var til tider ulykkelig og trodda at jeg aldri ville greie å finne akkurat den rette for meg.

Var jeg blitt for kresen?

Jeg hadde da levd ca 5 år uten noen kjæreste og var blitt vant til bare meg selv i min husstand og jeg kunne dyrke livet mitt selv og bestemme akkurat det som passet meg selv der og da, uten å være avhengig av om det gikk ut over noen andre.
Hva ville skje hvis jeg eventuellt møtte en? Jeg måtte gi avkall på mangt og jeg ville ikke kunne styre tiden min selv slik jeg var vant til. Jeg valgte til slutt å starte å se om det var noen der ute som kunne passe for meg. En som jeg kunne leve med og alikevel ha mine egene drømmer, en som ikke vil gi etter og ikke gi avkall på sine drømmer, en å leve med i tillegg til våre individuelle drømmer også ha felles drømmer og mål. Han måtte jo finnes en plass!!!
Singellivet mitt sluttet for noen år siden og samboerforholdet har gått over all forventning, nesten helt magisk.
Vi ble fort eninge om at vi mått snakke om det meste å bygge forholdet på ærlighet. Et samarbeid var enkelt å få til,  og når vi blir uenige har vi et kompromiss på at vi må diskutere for å finne fram til ulike løsninger for at  han eller jeg skal få få gjennomslag for de ønsker og drømmer vi har. For å få lykken i forholdet til å vare er vi enige om at vi har våre egen verdier, han har sine verdier og jeg har mine, vi kan ikke smelte helt sammen, det tror jeg at ville skade mer enn å gagne forholdet.

I dag 4-5 år senere sitter jeg her og føler meg lykkelig med min mann, vi har greid det fra første dag og bli enige om et samarbeid i starten synes jeg er en av de viktigste delene i samliv.


Dette ble vist litt kort skrevet men det får være slik denne gangen...:-)

Noen andre her som har det eller tenker slik?